Folk uten fast bolig. Tones oldefar (stående) i 1918 på Hvalsmoen.

Tones varsel om høyere husleie.

Tone  får utbetalt ca.  kr. 21.500 i måneden av NAV. Hun har husleie på kr. 6212  som hun betaler til Oslo Boligbygg KF (KF= kommuneforetak.)   Da har hun så mye at det går greit, selv om hun som utviklingshemmet har endel ekstra kostnader. Blandt annet ble ferieturen ganske dyr fordi hun må betale for personale som følger med.  Det gikk nok 2 netto  månedslønninger til en ukestur til "Solgården".

Hun fikk varsel om økning av husleie til ca. kr. 11500   pr. mnd. Til alt hell ble varselet trukket tilbake, av ukjente grunner. Jeg vil derfor  presisere at vår famile ikke er rammet i denne saken, men jeg tror situasjonen kan være lik den mange andre opplever,  som faktisk får en kraftig husleieøkning.  Jeg opplever dette som urettferdig og helt galt.

Det er over 10 000  utleieboliger i Oslo, og hvis alle får 5000 kr i økt husleie så er  det en halv milliard ekstra i kommunens lomme. Nå antar jeg at de fleste av dem som får kommunal bolig har problemer av en eller annen art, enten de er ute av stand til å arbeide eller av andre grunner ikke klarer å leie på det private markedet. En får derfor tro  at det er folk som allerede har lite og representerer de svakeste i samfunnet.  Det er bostøtteordninger, men de dekker ikke tapet. (For de som har litt formue er det ingen støtte.) Uansett er det endel tusenlapper som leieboerne betaler  ekstra hver måned. 

Det er et par momenter i denne forbindelse. Siden de som har litt formue ikke får bostøtte så vil husleieøkningen være en faktisk formuesinndragning. De som bor i samlokaliserte leiligheter har ikke anledning til å flytte til egen bolig, og de kan antagelig bli flyttet mot sin vilje hvis dette tjener kommunens behov. De er derfor intitusjonalisert og låst til kommunens opplegg. Hvis vår datter hadde kjøpt egen leilighet da hun flyttet hjemmefra, ville hennes formue idag vært fire ganger større. Uten at jeg har oversikt over reglene for institusjoner og hvorfor vi arvingene fikk beholde min mors arv, så vil jeg si at gruppen av utviklingshemmede  lever i en lignende situasjon. De bør beholde sin formue. Både de selv og vi foreldre trenger å vite at det er litt reserver til trangere tider.

Et spesielt argument er at disse leilighetene ikke kan leies ut, så de har ingen "gjengs leie", eller markedspris for utleie. Det er derfor rimelig at husleien holdes på ca. 32 % av inntekten, eller trygden. Man kan jo prøve å leie ut en leilighet  hvor leieren hver dag blir vitne til adferdsproblemer hos andre leieboere.

Selv om det er utviklingshemmede som er "min" gruppe, så vil jeg gjerne nevne andre som jeg antar kan ha problemer, selv om jeg ikke kjenner deres situasjon. Jeg mener, hva er vitsen med kommunale leiligheter hvis de ikke er rimeligere. Da kan jo søkere på kommunale leiligheter bare gå ut på markedet og få seg en leilighet der!

Tilslutt oss foreldre sin sak, vi vil gjerne at våre barn skal ha en trygg og forutsigbar situasjon. Mange av oss er fornøyde med opplegget for våre barn, men vi ser denne nye husleieøkningen som en trussel mot tilliten til kommunale myndigheter.       Faktisk tror jeg dette vil bli reversert av politikerne. Det er de som skal velges, og det er de som bestemmer.