Symaskinens fysiologi .

Denne radioen er ikke en symaskin. Radioen er fra 1963-5 og også 50 år gammel. Symaskinen sees ikke, men er inni. Den er nok rundt 100 år.

Hvordan reparere symaskiner? Symaskinen er en komplisert maskin. Det finnes sikkert noen millioner av den, så ukjent teknikk er det ikke. Vi har fire (eller 5?) riktig gamle maskiner, og den nye som bare er 51 år gammel. Det var den som lagde problemer ved at overtråden ikke strammet seg, den lagde løkker under sømmen. Vel svaret var at jeg hadde feiljustert når stoffremtrekkeren  skulle gå ned etter ferdig fremtrekk. En litt mere intelligent justering ordnet dette etter flere dagers fundering. Stoffet måtte holdes fast til strammingen var ferdig viste det seg.

Det som jeg fant interessant var spolehuset til undertråden og måten overtråden henter spoletråden og dermed lager sting. Bildene under viser hvordan spolehuset ser ut. Det er altså laget slik at den blanke metalldelen (hvor spolen henger nedenfor) roterer og har en pigg som henter tråden fra synålen når den er nede og trekker denne på hver side av spolehuset, og tilslutt trekker tråden opp og strammer rundt overtråden. Dette er en genial oppfinnelse som jeg innser det er umulig  å forklare uten å ha en demontert symaskin å vise det på.

Nå var det slik at jeg trodde feilen var i spolehuset og måtte derfor finne ut hvordan det virket. Men det var altså iorden viste det seg. De fleste tingene på en symaskin kan en se, selv om en ikke forstår meningen med alle bevegelsene. Spolehuset og hvordan stingene ble dannet, har jeg aldri skjønt. Nå skjønner jeg det, og har fjernet ett mysterium i mitt liv. Men det gjør meg nok ikke til en trenet symaskinekspert. Brukbar amatør kanskje?

Sånn ser det ut, ferdig montert.

Her er spolen tatt ut, og spolehuset (blank) inni det gule roterer sammen med den brune holderen som skimtes. Tråden kan gå mellom disse delene (må sees).

Her er tråden (eller løkken) på vei mot venstre.

Og her er maskinen i all sin glans.