Penger.

Det følgende er nok mest litt pludring for meg selv. Jeg merker at de pedagogiske krav er større enn jeg kan levere. Kanskje litt sortering etterhvert kan lysne det hele.

Nye penger o.l. (

Bensinlevering uten slange?

Om pengers tilblivelse og virkemåte i økonomien.

Vi har alle hørt om at penger opprinnelig var knyttet til metallene gull og sølv. Det sto på sedlene at Norges Bank utbetalte for 10 kroner i gull. Da hadde man andel i gullbeholdningen avhengig av gullprisen. Idag koster en 10 kroners gullmynt over 2000 kroner.

Men hvordan er det idag? Veldig enkelt, ifølge en artikkel i Klassekampen. Som jeg skjønte det:

Norges Bank låner ut penger til vanlige banker som igjen låner ut videre til folk og firmaer. Norges Bank må samtidig skrive opp pengene på en konto i Finansdepartementet som et slags lån, men uten at det skal betales tilbake. Ihvertfall haster det ikke. Dermed er det skapt penger ut av løse luften, men de har en slags verdi for de brukes ofte til å skape verdier som bolighus og bedrifter.

Det som fikk meg til åpne øynene ordentlig var en påstand om at staten ikke behøvde å kreve inn skatter, de kunne bare bevilge pengene. Så kunne alle etatene og andre budsjettpost-innehavere få pengene  av Norges Bank som på sin side noterer det på sin konto i finansdepartementet. Som lån, javel, men uten at  departementet  krever dem inn igjen. Da har man penger til sykehus og fengsler, og alt annet.

Private kan gjøre det samme, skrive gjeldsbrev til betaling av varer. Men dette blir ikke lovlig betalingsmiddel og må i praksis kreves inn fra utstederen. Norges Bank har derimot rett til å lage penger som vi alle må godta.

Hva skjer hvis penger lånes ut til forbruk, f.eks. til NAV og sykehus, og andre samfunnsbehov?  Det blir mere penger i omløp som speiler forholsvis mindre verdier. Det blir også flere penger blandt folk og prisene vil derfor stige.

Jeg tror det å bruke penger til det offentlige med lånte penger heter "å  øke seddelpressene". Dette er fordelingspolitikk, for alle får redusert verdien av sine penger. Samtidig blir det mere penger blandt alle og kan trolig være gunstig for den økonomiske virksomhet. Men mere penger i omløp gir lavere pengeverdi.

Staten kan også trekke penger tilbake med skatter og avgifter. Dette er også fordelingspolitikk og kan rettes bedre mot de grupper man ønsker å regulere.

Jeg tror ikke dette er så vanskelig eller så genialt når man skjønner det. Men det er vakkert å få innsikt i noe man på en måte aldri fikk tenkt igjennom.

Kilde:Klassekampen. 11.sept. 2018 "Trenger staten skatter?" av Anton Hellesøy.

 

Pengenes virkemåte, eller regulerende effekt.

Eller politikk, styring av forbruk og eiendomsmengde.

Da blir politikk morsom. Man kan betale samfunnskostnadene ved å skave litt av alle kronestykkene som finnes, uten at noen merker det. Selv om myntene er like store så blir det flere av dem, og de har mindre verdi. Hvordan man merker det? Ved at flere kjøper i butikkene og  at kjøpmennene må eller kan sette opp prisene så ikke butikkene tømmes. Ved at flere kan by på eiendommer, og at de må by høyere. Eiendomsverdien stiger og gjelden blir ikke lenger så stor del av husverdien. Mange nordmenn har fått gratis hus (nesten) på den måten.

Man innser at denne måten å betale offentlige utgifter på ikke må overdrives, inflasjonen bør ikke bli for stor. Heller ikke det offentliges forbruk. Det har noe med tillit til pengesystemet å gjøre, og til styringssettet og det politiske system generelt.

Man kan som individ bruke det samme system, ved å skrive ut gjeldsbrev på en pengeverdi eller en arbeidsinnsats. Problemet er at slike  "penger" ikke kan brukes overalt. De er ikke pliktig betalingsmiddel, de må oftest utløses hos utstederen.

Eller (og) man kan altså skrive ut skatter som rettes mot spesielle grupper. Da trekker man penger tilbake og hver krone får større verdi fordi det blir færre av dem på markedet. Vi har gjerne en fast flat skatt som alle må betale. Så skjerper man skatten hvis noen tjener penger på måter som ikke ønskes. Eller kjøper noe som staten vil ha litt gebyr for. Kanskje vil man redusere skatter for å oppmuntre til visse typer adferd. Kjøre elektrisk bil, eller drive gårdsbruk i ødemarka. Ikke ukjent er å skattlegge høye inntekter for å få utjevning av forbruk. Alt dette er å trekke tilbake penger så det blir færre kroner, og slik at de får større verdi.

Så har man på skattlegningslinjen et utall av regler og reguleringer for å få en rettferdig fordeling av samfunnsoppgaver eller beskatning. Dette iblandet en ønsket profil for å stimulere visse virksomheter. Man beveger seg inn i et virvar av partipolitikk, grådighet og kamp om smulene.

Da blir det ikke så morsomt lenger allikevel.    Ikke så enkelt heller.

 

 

En skisse til fabulering. Øverst, slik jeg tenker de første penger kom i bruk. Nederst slik jeg tenker dagens situasjon. Hvis en dropper skatten og betaler statsutgiftene så blir det mere penger i omløp. ("at" i tegningen kan leses som arbeidstimer, kunne også vært kroner e.l.)

Utenlandsøkonomi.

Det å trykke penger har ingen virkning når det gjelder forholdet til andre land. Kjøper man noe fra et annet land så må en ofte betale i landets valuta. Det betyr at man også må selge noe for den samme summen.  Pengetrykking og derpå følgende inflasjon har ingen effekt, en må bare betale mere i egen valuta.

Jeg vil tro dette er Italias og Hellas sitt problem. De kan ikke skaffe penger ved å trykke dem, for den retten er det EU organisasjonen som har. De kan bare gjøre en ting, ta maten ut av munnen på folk og levere den til kreditorene. Med andre ord må de betale ansatte mindre og samtidig øke skattene. Sånt blir det skattesnyterei og svart økonomi av.

 

Min ufullendte om økonomi. 13.feb. 2019

Altså; en trekker inn penger til fellesforbruk, ved skatter eller ved å trykke penger. Eller en kombinasjon av de to, hvilket er vanligst. Så er spørsmålet, hvem skal trekke mølla som maler kornet, de som har mest penger? Eller de som trenger å tjene til livets opphold.

Hvem skal dra lasset? Jeg merker med en gang at  her blir det et virvar av løsninger. Det vider seg ut til det en kaller politikk eller samfunnsstyring. Man kan spørre seg hva som lønner seg, er mest effektivt. Ønsker vi effektivitet? Mest mulig skole for pengene? Ønsker vi mest mulig skole, eller skal skolen dyrke de beste og la resten bli oppbevart. Skal vi begrense personlig eierskap og formuer? Trenger vi teatre og museer. Mulighetene er mange.

Her er det bare å starte et tyve binds verk om politikk. Her er bind 1:

De som har mye skal få mere, og de som har lite, ja, de skal få enda mindre.  Vil vi at noen skal tjene mere enn andre?  Vi vil nok det, det avhenger av hvor mye mere noen tjener. Dels er det drømmen om å komme seg frem her i verden. "The Norwegian  dream"Vi ser gjerne at det er mulig å doble inntekten for å leve litt på høyden. Men det er også at vi godtar at noen er flinkere enn andre, og er til større nytte for sin arbeidsgiver. Mange av oss har nok trodd at vi var flinkere enn andre.Dessuten er høy lønn en måte å skille mellom folk slik at noen får høyere status og heves over de andre, hvilket bidrar til å signalisere til omgivelsene hvem som har høyest rang.

Jeg skrev noe mere her som er blitt borte i redigeringen. Kanskje ikke så farlig. Jeg føler at disse tingene må skrives på papir, med blyant og viskelær. Saksen bør være tilgjengelig, og en må innse at resultatet i beste fall kan bli en mal eller veiviser for en selv.

Anders A