Rais-600 peis.

Dette er en ovn som jeg har. Som utdrag av bruksanvisningen viser er den komplisert å styre. Vanskelig å tenne opp i, og krever regulering underveis og soter på glasset hvis en ikke regulerer omsorgsfullt når veden er nesten oppbrent.  Hvis vi er så dumme å legge inn ved underveis, så sender den et puff av røyk ut i rommet: Da må vi ta en gjennomtrekk for å lufte ut.                  Jeg tror andre ovnstyper har samme problemer i varierende grad, og dette er derfor ikke kritikk av nevnte ovn, men det er den jeg har min erfaring fra.

Det jeg tenkte på var å etterlyse en automatisk regulator som kunne lese av alle verdiene og deretter regulere ventilene etter den varme som en ønsket, og på en måte som best ivaretok de miljømessige hensyn og effektiv og økonomisk forbrenning.

En dag blir det kanskje miljømessig riktig å fyre med ved, og da bør en gjøre det riktig. Uansett er det hyggelig å kunne legge noen pinner i peisen hvis en fryser. Jeg vet ikke hvordan men skal lage en slik regulator, men jeg håper fabrikkene vet og kan. Og de bør.

Rensing av glasset i peisdøren skjer best ved kald ovn, med våt klut på innsiden av ruten. En kan også dytte kluten borti asken og deretter gni asken på den (nå) fuktige ruten. Tørke og pusse etterpå. Prøv det selv om du ikke tror på det.

Lufttrykkmåler, barometer.

For å lage dette barometer må en finne en liten flaske med lang tut, og et syltetøyglass hvor flasken passer best mulig inni.  Man fyller glasset helt opp med vann og setter den tomme flasken oppi med tuten ned.  Ha et kar under som kan ta opp overflødig vann. Da vil vannet gå opp i flasken så mye som det aktuelle trykket tillater og dermed vise lufttrykk. Man kan lage en skala utenpå glasset og måle trykket i virkelig verdi hvis en sammenligner med et annet barometer. Hvis trykket blir svært lavt kan luft unnslippe fra flasken. Da må en rekalibrere skalaen.

Jeg har et sånt og det er overraskende presist og varig. En kan tette med en tape eller plast ved toppen av glasset og flaskesiden for å unngå fordampning. Men ikke lag det luftett!

Lykke til

Dampmaskin.

Dampmaskin

Over sees en fantasi over en dampmaskin. Den tenkes å fungere slik at dampen fra første sylinder føres til andre sylinder for å kondenseres og dermed varme opp kjele til denne sylinder så den koker og driver sylinder nr.to . Dampen etter sylinder to driver sylinder nr. tre o.s.v.

Altså; Stearinlyset varmer opp vannet i første kjele til 180 grader. Da dannes vanndamp med samme temperatur (180 grader) som skyver stempelet med ca. 10 atmosfærer. Når første stempel har brukt dampen, slippes denne ut og gjennom kjele nr 2, slik at den kondenseres og avgir fordampningsvarmen. Denne varmen koker vannet i kjele 2 opp til 170 grader og 7,8 atmosfærer.

Når andre stempel har brukt dampen føres den inn i kjele nr. 3 og lar denne koke til 160 grader og 5,9 atmosfærer, o.s.v.  Om dette er praktisk mulig vet jeg ikke. Tanken er at det koster så mye å koke opp vann at en må prøve å gjenvinne fordampingsenergien i flere ledd.

Jeg tror at hvis bensinmotoren ikke var blitt oppfunnet så hadde vi kjørt med dampmaskiner idag. Kanskje med en virkningsgrad som hadde ligget over 50%. For å være ærlig så vet jeg ikke hvor gode dampmaskinene ble på sitt mest moderne.