Lufttrykkmåler, barometer.

For å lage dette barometer må en finne en liten flaske med lang tut, og et syltetøyglass hvor flasken passer best mulig inni.  Man fyller glasset helt opp med vann og setter den tomme flasken oppi med tuten ned.  Ha et kar under som kan ta opp overflødig vann. Da vil vannet gå opp i flasken så mye som det aktuelle trykket tillater og dermed vise lufttrykk. Man kan lage en skala utenpå glasset og måle trykket i virkelig verdi hvis en sammenligner med et annet barometer. Hvis trykket blir svært lavt kan luft unnslippe fra flasken. Da må en rekalibrere skalaen.

Jeg har et sånt og det er overraskende presist og varig. En kan tette med en tape eller plast ved toppen av glasset og flaskesiden for å unngå fordampning. Men ikke lag det luftett!

Lykke til

Dampmaskin.

Dampmaskin

Over sees en fantasi over en dampmaskin. Den tenkes å fungere slik at dampen fra første sylinder føres til andre sylinder for å kondenseres og dermed varme opp kjele til denne sylinder så den koker og driver sylinder nr.to . Dampen etter sylinder to driver sylinder nr. tre o.s.v.

Altså; Stearinlyset varmer opp vannet i første kjele til 180 grader. Da dannes vanndamp med samme temperatur (180 grader) som skyver stempelet med ca. 10 atmosfærer. Når første stempel har brukt dampen, slippes denne ut og gjennom kjele nr 2, slik at den kondenseres og avgir fordampningsvarmen. Denne varmen koker vannet i kjele 2 opp til 170 grader og 7,8 atmosfærer.

Når andre stempel har brukt dampen føres den inn i kjele nr. 3 og lar denne koke til 160 grader og 5,9 atmosfærer, o.s.v.  Om dette er praktisk mulig vet jeg ikke. Tanken er at det koster så mye å koke opp vann at en må prøve å gjenvinne fordampingsenergien i flere ledd.

Jeg tror at hvis bensinmotoren ikke var blitt oppfunnet så hadde vi kjørt med dampmaskiner idag. Kanskje med en virkningsgrad som hadde ligget over 50%. For å være ærlig så vet jeg ikke hvor gode dampmaskinene ble på sitt mest moderne.