Egil Armand Arntzen.

Min far, Egils medaljer. Deltagermedalje m. rosett. Til venstre
"The 1939-1945 Star", og til høyre "The France and Germany Star".
Også de er deltagermedaljer.

Krigsdeltagelse.

Vår  far  som ble 93 år før han døde 14.12.2015. Han var sanitetssoldat i RAFs 132-ving, og deltok under invasjonen høsten 1944 og tjenestegjorde til høsten 1945. 

Vi kjenner få  detaljer fra krigstiden hans. Han kom iland i Frankrike og beveget seg skrittvis gjennom Belgia til Nederland. De kunne ikke skrive brev og det meste var vel hemmelig den gangen. Vedlegger et nettsted med en rapport fra hans tjeneste. Det var nok ikke morsomt hele tiden nei! <https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26>     Hans del er under 11.4.

De som måtte ha blitt skadet psykisk den gangen måtte nok bare ta seg sammen. Om vår far var i den gruppen kan en bare gjette. Jeg tror ja. Og han tok seg absolutt sammen. Jeg vet ikke om det var noe alternativ den gangen. 

På biltur tidlig i 60 årene. Bilen var ny i 1960.

Vår familie hadde 2 folkevogner. En sort og en gul. Begge kjøpt nye og kjørt helt ned. Den sorte ble kjøpt i 1960 og trolig skiftet ut i i ca. 1973 med den gule. Hvor lenge den varte har jeg ikke oversikt over, men den ble skiftet ut med en sykebil som var gammel. Da var alt som var av bremser og styring borte. Det vet jeg for jeg skulle kjøre den vekk fra porten. De hadde nok en varebil senere som de kjørte til Portugal med. Den tålte ikke varmen, for limet til takbelegget smeltet så taket falt ned. Men ikke værre enn at det kunne strykes på igjen, under fart.Først hadde vi en Fordson varevogn. Der måtte vi barne sitte på madrasser i lasterommet som gikk i ett med førerdelen. Heldigvis måtte det fritt fall til før den kom over 70 km/t. Dette tok nok noe av gleden med å dra på hytta som vi gjorde hver helg.

Folkevognen fra 1960, som kostet 11000 kroner.