Einar Øverenget, Professor, neste. 6.3.2019.

Når jeg får fordøyet hans artikkel i Klassekampen.

13.mars.2019.
Jeg snakker om å fordøye. Jeg får den ikke ned engang. Vanskelig og kanskje litt vagt om krenking og sårethet. Følte at ordet "støtt" også kommer inn her. Ved krenking binder man offeret. Ved støting dytter man til så offeret kommer midlertidig ut av balanse. Ved såring bruker man bare sansene. Hva som er verst, jeg vet ikke.

Løsningen er for de fleste av oss å være så forsiktig at en ikke kommer inn på disse områdene, eller lar det være et ingenmannsland mellom oss. En slags trygghetssone som sikrer fred.

Når det gjelder meetoo-saker må menn slå seg på brystet og brøle primalskriket, og håpe at den andre part reagerer positivt. Tilbud om å se frimerkesamlingen er egså et tydelig signal om hensikter, men mere skjult for andre. Hvilken strategi damene har, vet jeg ikke. Emnet er idetheletatt for komplisert.

Prof. Øverenget må derfor klare seg uten reaksjoner fra meg om dette. Det var dog en kronikk som engasjerte meg og satte tankene igang. Så takk for den.

 

 

 

Facit.27.2.2019

 

Og så ble alt avgjort. Men også uvisst.

Tilbake står jeg og mine stemmesedler.

Giske og Støre, og hva de burde gjøre. 21.2.2019

 

Giske skal tilbake og inn i varmen. Og det kan ikke noen av oss vurdere. Til det vet vi for lite om saken og dens nakne fakta.

-

Men det virket på noen av oss som at partiet og dets ledelse anså dette som meget alvorlig. Så alvorlig at Giske måtte fjerne seg fra partiledelsen. Støre var relativt klar i sin dom, hvis min hukommelse ikke svikter meg.

-

Er det da sånn at Giske har krav på en unnskyldning fra Støre, fordi det ikke var så farlig alikevel? Overreagerte Støre og partiet mot Giske? Hvis han skal tilbake allerede nå, så er dette min tolkning som mulig Arbeiderpartivelger.

-

Hva jeg forventer og mener er egentlig en sak mellom meg og min stemmeseddel, og det er hemmelig. Men hvis jeg skulle vurdere Arbeiderpartiet, måtte det være såpass ryddig og motsetningsfritt der at valget ikke blir for vanskelig.

-

Det er det nå!

Rettsaken mot Eirik Jensen (29. januar 2019)

Så gikk det så galt som det kunne gå.

Spørsmålet juryen skulle svare på var en felle, for spørsmålene 1 og 3 måtte ha samme svar. Altså om han hadde innført narkotika og om han hadde drevet med korrupsjon. Dette ifølge juristene som vurderte dette etterpå.

Så gikk juryen i fellen og svarte ulikt på narkotika og korrupsjonsspørsmålet. Dette ser jeg på som en seier for tiltalte.

Dommeren måtte da kanskje annulere dommen fordi den ikke hang sammen. Hvis han ikke var med å smugle narkotika så må jo oppussing av bad og Rolex-klokken  bare være vennlige gaver fra Cappelen. Nåvel, litt for enkelt sagt, men noe sånt. Og da kunne ikke korrupsjon være tilstede.

Dommerne annulerte jurydommen, og begrunnet dette med at Jensen åpenbart var skyldig i alt. Hva hadde hun nå med det? Betyr en jury ingenting? Jeg mener hun (eller de) skulle ha sagt seg uenige i dommen og annulert den, hvis de syntes de måtte det.

Som et krydder på hele skandalen har noen av jurymedlemmene lekket opplysninger fra forhandlingene som skulle være hemmelige. Stemme tallene skal bare være større enn eller mindre enn. At det var på vippen skal ikke vi vite.

Om han er skyldig eller ei vet jeg ikke, kan ikke vite, men det begynner å gå vel langt med å plage mannen som kanskje ikke er verdens ryddigste politimann, men som jeg heller ikke unner den straffen som er påstått. Det virker urimelig på meg.

Jeg gleder meg ikke til neste runde i retten.

Etterskrift 2. feb.2019 Begrunnelse av jurydommen.

Selv om det nå er for sent å gjøre noe med den tidligere juryordningen, så hadde jeg lyst til å kommentere dette med begrunnelse av dommen som noen etterlyser. 

Dommen var iflg. daværende system endelig hva skyldsspørsmålet angår. En diskusjon av denne ville ikke ha noen hensikt fordi denne dommen ikke kunne appeleres til noen. Straffeutmålingen ja, men ikke skylden. Man trenger avgjørelser som er endelige slik at man blir ferdig med en sak. Begrunnelser ville bare føre til videre hensiktsløs debatt.

Såvidt jeg forstår kan saker taes opp hvis entydige og tydelig bevis fremkommer. Den tidligere dommen er basert på de aktuelle bevisene, og blir kanskje ugyldig hvis grunnlaget forandrer seg. Derfor kan en endelig avgjort sak forandre seg, og blir derfor aldri helt død. Håpet lever for en uskyldig dømt.

Når det gjelder livet på bakrommet, eller juryrommet, så har jeg erfart endel uheldige episoder som har med saksbehandlingen og juryformenns instilling å gjøre. Derfor er jeg glad for at jurysystemet er over. Det var mye tryggere og ordentlig i tingrettens meddomsrettsystem.

Krigen og skyld. 19.des. 2018

Krigen og skyld. 19.des. 2018

Jeg mener at vitsen med rettsppgjøret etter krigen var å tiltale alle man trodde gjorde noe galt, og dømme dem som man fant skyldig. Så fikk de sone sine synder, og dermed skulle vi være ferdig med krigen og begynne på nytt.

Ingen tror at en dermed fikk en presis rettferdighetsvurdering, men det var det beste man kunne få til. At det senere ble mumlet noe om at noen var "stripete", som betyr nazivennlig eller at man samarbeidet med fienden, var ikke til å unngå. Men stort sett virker det som om de fleste unngikk å mase mere om krigen og individers rolle i den. Man satte strek.

Nurenburgprosessene (sjekke staving) hadde vel en lignende funksjon, selv om rene kriminelle handlinger ikke ble strøket over eller glemt. Dermed fikk en på en måte gjort opp med Tyskland og kunne kjøpe folkevogner av dem når økonomien tillot det.

På denne bakgrunn mener jeg man skal være svært varsom med å nevne personers navn i forbindelse med forskning i disse tingene. Man kommer fort over i etterforskning og politiarbeid, hvilket var det vi ville unngå. Dette gjelder også organisasjoner, fordi personer er knyttet til dem.

Vi har noen helter som kanskje tilfeldighetene (og mot og dyktighet) har skjøvet fram. La oss beholde dem. De fleste av dem er døde. La dem og deres etterkommere få fred. Det var jo det vi ville ha.

Fred.

  •  

Hets og rasisme.12.12.2018

I lederen i Aftenposten torsdag (6.12) skrives det om rasister og skam for oss som skulle være det, og for samfunnet. Fy samfunn,  skam deg! Og meg.

Midt inne i lederen står det at ”frykt for innvandring i seg selv er ikke illegitim, men alle kan se at det finnes et betydelig antall med dypt problematiske holdninger” (forbundet med dette?)  Han/hun vil ikke si at innvandringsfrykten er ulovlig, men sier heller ikke at den er lovlig, eller legitim.  Har man lov til å gi uttrykk for den? Og hvis en har  denne  innvandringsfrykten så ønsker en kanskje å tenke videre, en vil gjerne fjerne frykt hvis mulig. Og ja, en kommer på  problematiske løsninger, og  holdninger. 

Å diskutere  innvandring i innvandreres nærvær er hetsing.  Det å diskutere dette er å stille spørsmål ved om noens nærvær er ønsket. Vi diskuterer ikke når gjestene skal reise - når de er tilstede. Selv om vi tenker på nye og ukjente innvandrere, så vil de allerede ankomne føle seg hetset av en slik debatt. Her ligger det et problem og en sperre, som for noen av oss er en kilde til frustrasjon. Ingen spurte om vi velgere ønsket et flerkulturelt samfunn, dengang det begynte i 70 årene.

Man spurte om vår mening om EU medlemskap, og vi sa nei to ganger. Vi ble vel ignorert. Kanskje ingen vits med valg om innvandring. Vi ville trolig også her bli ignorert hvis vi skulle vinne en upopulær seier.

Men hvorfor nevner redaktøren Lan Marie Berg, Tadia Tajik og Fredrik Solvang som ”annerledes” utseende personer? Uten at jeg kan sette fingeren på det, så er det noe her som skurrer.

Respekt for folk  er viktig. Men ikke helt lett i vår kultur, vi lever egentlig i et sorteringssamfunn hvor det å være best er nødvendig. Hvor det å være en av "våre"  er  betydningsfullt. Hvor taperne ikke har annen plass enn de finner seg selv. Og hvor politiske motstandere blir grovt hetset.

Jeg mener at forbud mot det å gi uttrykk for  meninger er en fare for demokratiet. Samtidig er det å slippe å høre disse meninger en demokratisk rett. Men en må ikke brukke stokker og sten for å slippe å høre. En må bruke "av"-knappen eller beina. Skru av eller gå. Eller argumentere mot.

 

Helge Ingstad - Konspirasjoner. 4.12.2018.

Helge Ingstad, fritt etter Teknisk ukeblad.

Hvis ingen advarer meg kommer det spekulasjoner og tankespinn om dette imorgen.

Det er morgen, og her er det!  Tankespinnet.   Min fartstid i båt om natten innskrenker seg til setting av garn fra min onkels pram på østsiden av Malmøya i Oslo. Den ble rodd med årer.  Av sjøen så vi ingenting, men vi så naturligvis alle lysene. Ellers visste vi hvor alt var. Poenget er at jeg anså det åpenbart at hvis en skulle våget seg midt ut på sjøen i større fart så måtte  en ha radar. Den eneste måten å se andre båter på.

Etter innslaget på VG Nett var det tydelig at man med moderne radar ser både andre båter og deres hastighet og bevegelsesretning. En må anta at krigsskipet hadde og brukte radar. D.v.s. en må kanskje anta at radaren ikke ble brukt? De var nesten i egen hjemmehavn og syntes vel ikke det trengtes?

Så er det samtalen med radiooperatøren på "Helge Ingstad". Han er helt ute av det, han svarer ikke, og reagerer ikke fornuftig. Dette er fra min side en ren synsing, så må andre senere vurdere samtalens fornuftighet og eventuelle grunner til dette. Men dokumentasjonen ligger altså på nett.

Det er klart at havarikommisjoner og andre som skal vurdere saken, tar den tiden de trenger til å vurdere dette før de konkluderer. Men med en så åpen og klar dokumentasjon skulle jobben kunne være ferdig på få måneder. 

Nå ligger båten i fjæresteinene og minner oss på saken. Jeg tror ikke media glemmer, ikke vi vanlige mennesker heller.  Sånn sett hadde det kanskje vært greit om resten av vaierne røk. Båten er et trist syn.

Når jeg skriver dette får jeg en "Keiserens nye klær" -følelse.     (H.C.Andersen)

Plassering av CO2.

Warzsawa tur. Vingen er snorrett før start. I fart bøyer den seg kanskje en halv meter?

Jeg mener at plasseringen av klimagasser kan ha betydning. Gjør de mere skade når de legges i et luftlag på ca. 10000 meters høyde av flyene, eller er det likegyldig?

Savner forståelig og tilgjengelig dokumentasjon av disse forhold. Vi betaler ganske mye for å holde forskere og deres universiteter i drift. Da synes jeg det ville være et rimelig krav om at de ordnet et sentralt register som hadde en folkelig men tydelig forklaring på artikler de skriver. Fri tilgang. Samtidig bør også alle vitenskapelige artikler som er laget med støtte fra det offentlige være åpne for alle, med et skikkelig søkesystem, på nettet.

Alle henvisninger til vitenskapelige arbeider bør være ugyldige hvis en ikke også kan vise til et slikt felles register.

21.11.2018

Adolf Hitler og hans medsoldater i første verdenskrig.

Hvalsmoen 1914. Min farfar til høyre. Han slapp krig, men led under depresjonen i 30-årene.

Jeg ser på en serie på NRK om første verdenskrig. Da tenker jeg på en utredning "NOU-1998-12"  hvor senskader etter andre verdenskrig ble vurdert. Man mente at seks måneders deltagelse i krigen på kontinentet sannsynligvis forårsaket det vi idag kaller posttraumatisk stressyndrom.

Da tenker jeg også på Korporal Adolf Hitler og endel av hans medsoldater som satt i toppstillinger i Nazi-styret, det er vel mulig at også endel av disse var sterkt skadet etter første verdenskrig. Det nevnes at Hitler var sinnsyk, men aldri med dette som årsak. Jeg vil ikke gå lenger i beskrivelsen av dette, det er jeg ikke kompetent til. Men peker på en tenkbar sammenheng.

Min far var i den gruppen som beskrives under. Man kan "presumere" at han var skadet. Jeg traff ham ikke før etter krigen, men hans mor sa at han var tydelig forandret. På en måte ligger det trøst i å vite at ting hadde en forklaring. Eller en tenkbar forklaring. Han ville selvfølgelig aldri innrømme at noe var galt med ham. Han tok seg sammen, og klarte det ofte. Man tok seg sammen den gang.  Noen mener noen bør gjøre det idag også.

At tusener av familier har fått hjem skadde soldater var det ingen som snakket om. Etterhvert snakket man om krigsseilerne. At Tyskland fikk hjem en statsleder som kanskje ikke var frisk, det har man snakket meget om, men aldri antydet sammenheng med krigen i 1914-18. Antagelig har noen vært inne på det. Hadde han panikk og var uten evne til å vite hva han gjorde? En "sakte panikk" som aldri slapp taket?

Lenken til NOU-utredningen under.

 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26

 

Utdrag fra ovennente link:

........."Arbeidsgruppen er av den oppfatning at for de bakkemannskapene som deltok på kontinentet fra avdelingen etablerte seg der i august 1944 og i minst seks måneder fremover, bør det kunne godtas presumsjon for årsakssammenheng ved psykiske senskader. "

 

19.11.2018. Korr 20.11.

Sjakk og remis. 15.11.2018 (Ni remier 21.11)

Fem spill i VM med fem remis, det nærmer seg parodi. Jeg mener spillets regler må forandres slik at en avgjørelse tvinger seg frem. Øke farten på klokken gradvis etter 3 timer? La de to høyeststående bønder bli dronning etter 35 trekk? En hvit og en sort. Og ny dronning hvert femte trekk. En hver til spillerne hvis de har flere bønder. Kaste terning om seieren etter førti trekk?

Jeg skjønner at konge og noen få bønder på hver side gjør det umulig å vinne, derfor må det nye regler til.  Hvem har hørt om remis i Ludo? Det er tull.

Spill skal vinnes og tapes. Basta. 

22.11.2018: 10. remisspill idag. Nå blir det snart armageddon og greier. Det blir jo avgjort. Det snakkes om nerver. Kanskje det blir en avgjørelse?

Oslo Boligbygg og husleier.

Jeg har litt om husleier for de som leier av Oslo Boligbygg. En dobling av husleie for mange. Det er kommunen som styrer Oslo Boligbygg, så innlegget er til politikerne. Nå vet politikerne etterhvert hva de har gjort, så jeg håper de går tilbake til gammel ordning. Trykk på Oslo Boligbygg nederst på siden.

Uten gitar i Warszawa

I en stor lekebutikk i Warszawa fant jeg denne gitaren. Et leketøy kanskje, men den kunne stemmes. Dvs. det kunne den ikke fordi oversadelen løftet strengene over det første båndet (det 0. båndet) og dermed ble det første tonesteget mere enn en halv tone. 

Poenget var at den var feilkonstruert slik at selv om strengene ble strammet så fikk man ikke riktige tonetrinn. Størst feil ved de dypeste tonene på hver streng.

Lett å rette på med en fil (for en voksen), men hvem tenker på det? Så skjønner barnet at det er totalt umusikalsk. Hvilket det kanskje ikke er. Kanskje går en Segovia tapt?

Jeg så ikke hvem som hadde produsert instrumentet. De har naturligvis ikke fått med seg denne finessen. Selv korrigerte jeg denne feilen med min brillestang og da virket det fint, båndene var da riktig plassert og ga rene toner. 

Utdrag fra Wikipedia:

Bånd (engelsk: fret) er tverrgående forhøyninger av metall som deler gripebrettet opp i nøyaktige soner, og står der hver halvtone vil finnes i strengens lengde. Når strengen presses mot metallbåndet er den klingende delen forkortet, og tonen endres. At båndene er plassert med presisjon er avgjørende for å få de nøyaktige halvtonene langs hele halsen.

Høyden på båndene må være jevn, og det er mulig å sjekke ujevnheter ved å sette en linjal eller lignende langs 3-4 bånd (illustrasjon), og sjekke om den kan vippes eller er stødig. På grunn av halsens kurve (relief) kan man bare sjekke noen bånd om gangen. Bånd som har løftet seg kan være mulig å presse på plass igjen, men i blant må bånd pusses jevne, eller byttes ut. Siden båndene slites av strengene er det ikke uvanlig å bytte alle bånd etter noen år (refretting). Slitte bånd kan gi skurring, og uansett hvor nøye man stemmer gitaren vil den bli «sur» så snart man setter grep.[66]

 
Oversadel

Oversadelen (engelsk: nut) er det lille tverrstykket mellom halsen og hodet, hvor strengene hviler i spor som er filt ut i forhold til strengenes tykkelse. Oversadelen utgjør med andre ord gitarens «0. bånd». Sporene skal lede strengene inn mot halsen i riktig posisjon og høyde. En oversadel er vanligvis laget av plast eller bein, men det finnes også varianter av metall og granitt. Materialet den er laget av vil ha betydning for klangen.[67]

Noen instrumenter har et faktisk 0. bånd i stedet for oversadel.

En annen type oversadel er et løst metallstykke som tres over den eksisterende oversadelen for å løfte strengene. Dette tilbehøret brukes for eksempel hvis man ønsker stor avstand mellom strenger og gripebrett for å kunne bruke metoder som slide, hvor man ikke bruker båndene for å lage toner, men ønsker en glissandoeffekt som lages ved å gli et rør av metall eller glass langs strengene.[68]

La barnet få en skikkelig hammer og en ordentlig sag med en gang sier nå jeg!

 

28.februar 2018.

Jeg utlovet en belønning til den som kunne få meg til forstå tidevannet og at denne forståelsen baserer seg på   et vitenskapelig bevist   forhold. Ganske tøffe betingelser (jeg bestemmer når jeg forstår det!), men tilbudet er ikke trukket tilbake. 1 kasse vin (12 fl.) til den som klarer dette kunststykket. Verdi ca. kr. 4000,-.

Nobelprisen 10.des.2017

Hva skal man si om Stortingets behandling av Nobelkomitesaken?   En ynkelig og pinlig sak?  Og ikke ble de ferdig med den heller. Det er nok sånne hendelser som nører opp under politikerskepsisen.

Når det er sagt så synes jeg nok det høres pussig ut at Siv og Trine skal samarbeide i samme regjering. At de bør kunne samarbeide i samme Storting er en annen sak.

Hvis de klarer samarbeidet så aner jeg en oppgave for den nye Nobelkomiteen.

Anders A.

Fredsprisen og Carl.I. (10.des. 2017)

Vi slo opp på Nobels testamente på nettet.

Der står det at "samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer som väljas af Norska Stortinget".  Det er snakk om fredsprisutdelere.

Hvis man så slår opp på ordet "utskott" så betyr det en mindre del av en størrre beluttende  forsamling. Jeg synes derfor det er grunn til å tro at Alfred Nobel ville at nobelkomiteen skulle bestå av stortingsmenn, et utskott fra Stortinget..

Man skal ikke analysere og tolke for meget, men jeg mener i alle fall at aldrende Carl.I. kan gå inn i Nobelkomiteen. Slik som situasjonen er blitt ville det være dumt om han ikke kom inn.

Jeg mener han kunne være en styrking av komiteen.

 

Utdrag av Nobels testamente. (Man vil kunne se at han sørget for alle personer rundt seg.):

................

...............Herr Georges Fehrenbach, 2 Rue Compiègne, Paris har rätt att lyfta en pens af Fem Tusen Franc årligen d. 1 Januari till och med 1 Januari 1899 då den upphör.

Mina Brorsbarn Hjalmar, Ludvig, Ingeborg och Tyra hafva hvardera hos mig mot quitto innestående Tjugo Tusen Kronor som till dem återbetalas;

Öfver hela min återstående realiserbara förmögenhet förfogas på följande sätt: kapitalet, af utredningsmännen realiserade till säkra värdepapper, skall utgöra en fond, hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupne året hafva gjort menskligheten den största nytta. Räntan delas i fem lika delar som tillfalla: en del den som inom fysikens område har gjort den vigtigaste upptäckt eller uppfinning; en del den som har gjort den vigtigaste kemiska upptäck eller förbättring; en del den som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den som har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer samt bildande och spridande af fredskongresser. Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska institutet i Stockholm; för litteratur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer som väljas af Norska Stortinget. Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningarne intet afseende fästes vid någon slags nationalitetstillhörighet sålunda att den värdigaste erhåller priset, antingen han är Skandinav eller ej.............

.....................

 

 Utskott[redigera | redigera wikitext]

För den svenska riksdagens utskott, se riksdagsutskott.

Ett utskott är en mindre del av en beslutande församling med en särskild uppgift, ofta att förbereda beslut som senare ska tas i den beslutande församlingen som helhet.

Se även[redigera | redigera wikitext]

  • Kommitté, ett begrepp som används om utskott i vissa länder, men som i svensk förvaltning oftast har en annan betydelse.

 

Orlandet og vikarierende argumenter.

 

Vikarierende argumenter og Ørland. Og en strand.

Fra “Store Norske Leksikon”  om “Vikarierende argument”  Oktober 2017

Vikarierende argument, argument som brukes i stedet for de egentlige argumenter, som man enten ikke vil eller ikke kan bruke.

 Det er noen bønder på Uthaug ved Ørlandet flystasjon som må flytte fra gården sin på grunn av følgende vikarierende argument: “Det vil bli så mye støy at det ville bli skadelig for dem som måtte være der”.

At militære jagerfly støyer infernalsk vet vi. Hvor ofte det vil lande eller lette  vet jeg ikke, men beboerne gjør nok klokt i å lydisolere soverommene sine. De må nok ta med øreklokker når de er ute.

Men så vil de være på stedet sitt, og de vet nok hva det dreier seg om for flyplassen er ikke ny!  Men nei, ut må det av hensyn til seg selv. 

Her skjønner alle at det offentlige neppe er veldig opptatt av beboernes ve og vel, men rett og slett trenger eiendommene til militære formål.

Jeg brukte selv nylig et slikt vikarierende argument i forbindelse med at noen hadde forvandlet vårt felles  naturlig strandområde til park slik at deres hytte nærmest inngikk i denne parken.   Jeg prøvde meg på plantelivets artsmangfold og den naturlige  topografi. Kunne ikke si at de som drev med dette var vulgære råtasser som tok seg urettmessig til rette på kommunens eiendom.

Vel, jeg kom ingen vei. Park var det blitt, og det forblir det nok. Så gjenstår det å se hva de får til i Uthaug.    Betong eller poteter?

Diverse innlegg og meninger om litt av hvert.

Slippen min. 16.okt.2017

Idag var det innlegg i avisen (Aft.) om å få lønnsslippen på papir fra NAV.

Mitt synspunkt her er at alle mennesker bør ha rett til å ikke eie en datamaskin. Kanskje også retten til å ikke ha en mobiltelefon. Men altså allikevel ha rett til å være i landet. Jeg er fristet til å si: ikke eie er DAB-radio. Men det er nok kjørt.

Jeg tror det kan være lurt å opprettholde fastlinjetelefon-beredskapen, å holde postsystemet igang og få de utskriftene fra banken som en trenger. Alt fra alle de vi ønsker å få utskrift fra.

Å skylde på eldre er ikke mitt poeng. Det er det å slippe å fikle med telefonen for å kjøpe billett på trikken. Slippe å være tilgjengelig (men se hvem som har ringt?). Slippe timelange økter på PC for å ordne i bankting. Slippe hele hele maskinen, som jeg av og til drømmer om.

Det dundrer et tog fremover nå som myndighetene vil tvinge oss med på. Som vi delvis er med på. Hjelp jeg vil av sier jeg da!

Slippen fra NAV er det minst viktige, men et symbol på saken

Januar 2017

DAB Minus.

Philips "Planita" fra ca. 1962. Påstemplet "Stereo" på bakplaten, men det var bare juks. Det var en ekte monoradio.
Den kostet 595 kroner den gang. Mye penger!

 

Jeg satt nettop og så at NRK la ned ennå en del av FM-nettet. Jeg har en radio som er så gammel at den bare hadde halve FM båndet, opp til 100 MHz. Jeg kunne ikke spille "Klem-FM " på den, men den er merket "Stereo" hvilket var nytt på den tiden. Det var saligheten det, stereo med Hi-fi og trykkammerhøyttaler og masser av utgangseffekt. Problemet var bare at det var ikke stereo, det var 2 seriekoblede høyttalere og en mono-forsterker. Phillips jukset oss nok der. Dette var i 1960- årenes første del.

Men FM og DAB-nettet. Jeg tenkte på at før kunne vi lytte til radio uten at noen visste det eller kunne hindret det. En slags total lyttefrihet. Kan det tenkes at man nå kan få et system hvor man kan hindre noen i å lytte, eller hvor man må kjøpe abbonnement? At de som sender kan se hva hver enkelt lytter på, om de lytter. Hvis "Riks-TV" kan gjøre noe lignende, hvorfor ikke da radio?

Det jeg prøver å si er at jeg tror ikke de lager et nytt system for å gi oss bedre kvalitet, jeg tror det ligger noe bak, men dette får vi se. Selvfølgelig kan det tenkes at noe blir bedre. Innholdet kanskje? Hm...

 

 

Om Stoltenberg , Jagland og boken.  9.10.2016

 

Advokat  Klomsæts reaksjon på Jens Stoltenbergs bok gledet meg. Hans kronikk om Stoltenbergs fraksjonering var den type innlegg som bekrefter egen mening. Og, jeg må si det, Jaglands reaksjon  på hele saken var beundringsverdig. Jeg husker ikke hvor jeg så eller hørte det, men hans avfeiing av saken var elegant. og intelligent.

 

Jeg ser allikevel  anderledes på saken enn Klomsæt. Han er sjokkert på grunn av partiet og det som har skjedd der, og med god grunn. Det er jo kjernen i saken. Personlig ble jeg forskrekket på grunn av de stillingene de involverte har. Man kaster skitt både på Nato-sjefen og lederen av europarådet, to svært viktige stillinger.  Derfor mener jeg at vi skal tie dette ihjel, legge lokk på så sant det er mulig. Man skal absolutt  ikke granske eller lage mere støy om saken.  Det vil bare kunne gjøre skaden større.   Ærlig talt, disse tingene visste vi mer eller mindre sikkert fra før.  Vi velgere har antenner vi også. Vi så hva som skjedde. Det er noe som heter kroppsspråk, et godt supplement i vurdering av nyheter.

 

At Stoltenberg vil få mest mulig ut av det økonomiske potensiale som  ligger i hans posisjon kan en forstå. Men boken og klovneriet i TV kan bli dyr reklame, det kan koste ham hans anseelse som har vært økende i de senere år.   At Jonas Gard Støre nevnes i denne sammenheng er rett og slett litt trist.  Det kan få konsekvenser ved kommende valg.

 

 

 

Anders Arntzen

Vitsen med dette bildet er at man med pc kan gjøre det bedre. Innen visse grenser.

Jeg var innom Flightradar24 for å se på sporet til flyet som hadde punktert. Man ser at det tømmer bensin (bruker opp) på 2 fotballformede baner. Det morsomme var at jeg så banen til et helikopter som fløy fra oljefeltet i Nordsjøen og inn til Stavander. Har aldri sett det før.
Landingen til punktert fly gikk greit.