Fiktiv kraft .

 

Etter endel fundering er jeg kommet frem til følgende forklaring på fenomenet ”Fiktiv kraft”.  Jeg vet at fenomenet volder endel problemer, og at det er uenigheter om dette.  Det følgende er et forsøk på en beskrivelse jeg selv kan forstå, uten matematikk eller uforklarte fremmedord.

 Jeg lagde en tenkt modell hvor jeg hengte opp en kule i et tog som hadde en jevn bevegelse , i rett linje  og i svinger. Det har også tyngdekraft. Hvis en fester kulen med seks strikker  med justerbar kraft, så vil en kunne justere kulen til midten av systemet. Da har man et system hvor kulen gir inntrykk av vektløshet (som i romskip).  Hvis man påfører kulen en kraft, vil den oppføre seg som om den var i et romskip. Jeg tror dette er poenget med fiktiv kraft, at man skal skape et miljø hvor Newtons lover gjelder. Med Newtons lover mener jeg å si at kulens bevegelser kan beskrives med enkle fysikklover.

 

La oss ta noen detaljer.  

Ved starten når toget går rettlinjet og jevnt, er det bare gravitasjonen som må kompenseres. Strikken må dra oppover, altså er kraften nedover (tyngdekraften) en fiktiv kraft.

Det neste er at toget bremser. Da prøver kula å bevege seg forover i toget, og vi må  øke kraften på strikken bakover i toget, altså utsettes kula for en fiktiv kraft forover. Tilsvarende hvis toget aksellererer, vi får fiktiv kraft på kula  bakover i toget.

I svinger vil vi måtte justere strikkene i svingretning. I en høyresving vil høyre strikk måtte strammes og vi får en fiktiv kraft mot venstre, sentrifugalkraft.

Legg merke til at aksellerasjon og bremsing gir krefter av fiktiv karakter som vi intuitivt kan akseptere som fiktive krefter, mens sentrifugalkraft og tyngdekraft (gravitasjon) egentlig er krefter som vi  oppfatter som høyst reelle.

Derfor er fiktivbegrepet kanskje ikke en beskrivelse av kraftens karakter, men et  klarsignal om å kunne bruke Newtons lover i systemet på en tilført kraft, fordi alle andre krefter er kompensert for. Her med strikker, i beregninger brukes nok mtematikk.

Krefter som oppstår på et tog som forandrer fart eller retning.

Denne skissen viser at hvis strikken som kan holde gravitasjonen stangen,  trer i funksjon, eller strammes, så får vi  en fiktiv kraft nedover. Altså er tyngdekraften fiktiv.

Bremser toget får vi en fiktiv kraft forover. Aksellerasjon likeså bakover.

Svinger toget mot høyre, strammes høyre strikk, og vi får en fiktiv kraft til venstre. Motsatt ved venstresving.

Jeg er ikke klar over hvorfor fiktivsystemet er oppfunnet men antar at det kan ha med astronomi å gjøre.  Meg har det forvirret en god del.

En fantasi over pendelbevegelse.

 

Fantasi over pendel som sirkler.

Jeg kom til å tegne en pendel slik den ser ut fra toget og som sett fra en bro over toget. Jeg mener å kunne se mener å kunne se variable hastigheter og svingradier fra posisjonen over broen. Det ser ut til at fysikkens lover følges uansett hvorfra en ser det.

************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************

Fiktivitet.En hodepine for mange.

Hvis matpakken som ligger på togkupebordet seiler ned på gulvet i en krapp kurve, så er den utsatt for en sentrifugalkraft. Dette er en fiktiv kraft fordi det ikke er en kraft som virker på matpakken. Den bare fortsetter i sin rette bane. Uheldigvis for matpakken velger altså toget en ny retning. Dette har jeg fra et stykke Helmuth Ormestad skrev i Store Norske leksikon.

Men så enkelt er det ikke. Det er mye debatt og uenighet om fenomenet og tydelig flere forståelser i lærebøkene. Det er også en tendens til å forklare tingene fra forskjellige "referansesystemer".  Dette kan nok stemme ut fra en vitenskapelig terminologi, men er vanskelig for legfolk å følge med på.

Jeg hørte fra en professor at dette med fiktiv kraft og navnene på disse er bestemt ved en konvensjon. Det betyr at en forsamling har bestemt at sånn er det. Men jeg fikk ingen kilde hverken til konvensjonsgruppen eller det de hadde bestemt.

Matpakken kan også falle på gulvet på grunn av bremsing eller aksellerasjon. Trolig fiktive krefter det også. Kanskje unødvendig med navn på disse kreftene? Men sentrifugalkraften hadde vi som barn et klart forhold til, selv om vi brukte et feil navn.

Derfor er bildet under, et skriftstykke (trolig av Trygve Holtebekk) fra Ascehougs konversasjonsleksikon, interessant å lese fordi det understreker at det har vært misforståelser om dette med sentrifugalkraft i lang tid. Det er ikke utenkelig at også dagens studenter kan ha litt vranglære som kan volde problemer for dem? Og professorene, skjønner de det? Kan de forklare det?

Uansett faller matpakken på gulvet, kanskje spredd med smørsiden ned!   Da er det bare ett ord som gjelder!

Om sentrifugalkraften, Aschehougs Konversesjonsleksikon. (Hvorfor heter det konversasjonsleksikon? Hvis en slår opp noe så har man facit og all konversasjon stopper. Ikke lenger noe å snakke om.)