Fiktiv kraft og sentrifugalkraft. 7.11.2017

Jeg har nå fått orden på ovenstående begrep. Problemet har vært at misforståelsen har vært innprentet fra tidlig barndom, og det har vært vanskelig å trenge gjennom denne "vranglære " i mitt eget hode. Men nå sitter det. Se under "Fiktiv kraft" under.

Allikevel forandrer ikke dette min teori om tidevann. Jeg finner hvilken kraft som trenges for å holde havvannet på plass, dekomponerer kreftene  til en horisontal kraft og innser at denne kraften har vi ikke -- så derfor har vi en fiktiv kraft som virker motsatt nevnte horisontale kraft og er like stor.

En hodepine for mange. Fiktivitet.

Hvis matpakken som ligger på togkupebordet seiler ned på gulvet i en krapp kurve, så er den utsatt for en sentrifugalkraft. Dette er en fiktiv kraft fordi det ikke er en kraft som virker på matpakken. Den bare fortsetter i sin rette bane. Uheldigvis for matpakken velger altså toget en ny retning. Dette har jeg fra et stykke Helmuth Ormestad skrev i Store Norske leksikon.

Mitt problem er at jeg altid har ansett sentrifugalkraften som den kraft en må klamre seg til karusellen med når de store guttene satte stor fart. Men så har jeg omsider skjønt at det har med glidende  matpakker å gjøre. Men hva er den kraften jeg nevnte fra karusellen? Jeg føler at visse ting er uklare her. Svaret kommer under:

Svar her fra Øyvind Grøn i "Store Norske Leksikon"  på mitt spørsmål

6. NOVEMBER SKREV ANDERS EINAR ARNTZEN

 

Her er den kraften som holder satelitter på plass. Sentripetalkraften. Men hva heter den kraften som er sentipetalkraftens motkraft, altså den kraften som prøver å trekke satelittene vekk fra jorda? (Man kan kanskje si den kraften som går over til sentrifugalkraft når snora på en slynge ryker.)

 

6. NOVEMBER SVARTE ØYVIND GRØN

 

Hei Anders Einar! 
Motkraften er gravitasjonskraften satellitten trekker på jorda med. Dette betyr at satellitten og jorda går i bane rundt det felles massesenteret. Siden jordas masse er så stor og satellittens så liten, får jorda ikke noen merkbar bevegelse i denne situasjonen, og det felles massesenteret ligger langt inne i jorda. 
Vennlig hilsen 
Øyvind

 

7. NOVEMBER SVARTE ANDERS EINAR ARNTZEN

 

Takk, for klart svar. På karusell blir det da slik at søylen på karusellen går ned mot jordens senter og en gutt på karusellen i fart vil kunne forårsake at karusellen (og bakken) beskriver små sirkler. Veldig små. . Gamle misforståelser gjennom 50 år tar tid å korrigere. Men nå sitter det. 
Fint.

 ------------------------------------

Så satelitter utenfor jorden og jorden roterer rundt hverandre, og barn på karusellen og jorden roterer rundt hverandre  og kreftene dem imellom er sentripetalkrefter.

 

Funnet på nettet:

Strengt tatt eksisterer ikke "sentrifugalkraften", da denne ikke har noen motkraft, og dermed ikke følger Newtons 3. lov. En sentripetalkraft derimot vil alltid ha en motkraft, som for eksempel i et to-planetsystem. Der vil to planeter virke på hverandre med nøyaktig samme kraft, men med motsatt retning.

Hvis togkupeen er halvfull av vann og toget plutselig bremser kraftig; da sier vi at en fiktiv kraft trekker vannet fremover. Det er det som skjer, til vannet klasker i endeveggen.

Når dette er viktig er det fordi jeg har blitt møtt med argumentet at "mine" tidevannskrefter er fiktive. Javisst er de det, men vannet renner inn over strendene uansett. 

Blandt annet på grunn av variabel fiktiv sentrifugalkraft.

Ser man på utklippet under så har altså det vi "ikke-fysikere" kaller sentrifugalkraften egentlig ingen anvendelse.

 

Om sentrifugalkraften, Aschehougs Konversesjonsleksikon. (Hvorfor heter det konversasjonsleksikon? Hvis en slår opp noe så har man facit og all konversasjon stopper. Ikke lenger noe å snakke om.)