Astronomi

Egentlig er det Einstein og den spesielle relativitetsteorien fra 1905 og den generelle fra 1915 som er viktig i astronomien. Og jeg begriper det ikke. Jeg klarer ikke å få en intuitiv forståelse av det.

Først den spesielle fra 1905. Den mener jeg å ha erfart eller ..  ja fått indikasjoner på. Vi hadde på Radiumhospitalet partikkelakselleratorer som aksellererte elektroner opp mot lyshastighet før de ble avbøyd 90 grader før de traff et "target" hvor energien ble omgjort til røntgenstråler før de ble sendt inn i pasienter under strålebehandling. Jeg kom over en magnet  som var brukt til denne  avbøyningen. Den hadde en feltstyrke på ca. 2 Tesla såvidt jeg husker, målt med et feltmåleapparat vi hadde der. Når jeg regnet på denne avbøyningen i denne magneten kom jeg til at elektronets masse var 5 ganger høyere enn normalt. Det normale er Me=9,1091 x10 E(-31) kg.

Det er over 30 år siden jeg gjorde denne beregningen og husker derfor ikke hvordan. Men det viser at massen øker ved økende hastighet og tilført energi. Jeg tror derfor på disse tingene til Einstein, men så var det forståelsen da!

Jeg tok det innledende (og letteste) kurset i astronomi på Astrofysisk institutt. Og det var interessant å lære om planeter og stjerner og deres livsløp, men jeg skjønte at det som de egentlig var interessert i nå var det yttre verdensrom og rommets krumning og mange uforståelige ting. En ville gjerne ha en titt bak disse "hemmelighetene".

Her kommer gravitasjon og tid inn, det som den generelle relativitetsteorien av 1915 omhandler.  Jeg ville gjerne finne det ut. Han brukte jo lang tid han Albert også på å forstå dette.

Sol, jord og måne. Nederst jordpunkters bane hvis jord roterer med månen.

Sol, jord og månesystemet.

På skissen ser man hvordan hvordan et punkts posisjon kan være. Punkt 1 går rundt sola             på ett år. Punkt 2 går rundt pkt 1 på 27 dager, Pukt i også kalt Barysenter som er felles tyngdepunkt for jorda  og månen. Punkt 3 går rundt punkt 2 (jordsenteret) på ca.24 timer. Punkt 3 er det vi betegner "P".

OK, litt snirklete kanskje, men poenget er at man kan vite og beregne posisjonen til P til enhver tid. Da er det lett å beregne farten i m/s, og da er det heller ikke vanskelig å beregne aksellerasjonen og altså kraften på punktet.

Pil 2 peker på nordpolen

Utenfor og innenfor barysenterbanen er det litt av hvert. Planeter, måner og gammelt avfall fra solsystemets byggeperiode.

 

Astronomi og astrologi.

Men altså, om fagets navn. Astronomi skulle altså ha hett astrologi. Flere studier av høyere grad heter noe med -logi. Teologi, geologi, farmakologi og andre. Men astrologinavnet var opptatt av stjernetydere som spår fremtiden i stjernene. Ansett som en useriøs virksomhet av de fleste, men kanskje det er noe i det....                   Vel, da måtte himmelromvitenskapen bruke tittelen som avtyder en lavere grads utdannelse, altså astronom. --nom endelsen betyr at utøveren vet mye om faget og kan utøve det, mens en med ..logi utdannelse vet bakgrunnen og kan utøve vitenskap innen faget. (Eks. sosionom og sosiologi.) Det å utøve læren om himmel på det praktiske plan gjøres knapt. De som beskjeftiger seg med stjernehimmelen er stort sett vitenskapsfolk. Så det går på et vis, men det er et sårt punkt.