160910Tidevann-avslutningMail

Tidevnnsheftet mitt: "Tidevann og sentrifugalkraft"

170401TidesMail

For English readers: My leaflet

Illustrasjon av fiktiv kraft.

Tidevann og tidevannskraften

En skisse som viser barysenteret, månen og jordens felles tyngdepunkt, og hvordan jeg deler opp kreftene. Tidevannskraften synes knapt

 Det er blitt rettet litt på tabell 2 når det gjelder retning på tidevannskraften. Mitt regneprogram går surr i vinkler over 90 grader eller over 1,57 radianer.

 

Påstand:

 Tidevannskraften avhenger  av den varierende sentrifugalkraften som forårsakes av at jorden svinger rundt barysenteret som ligger innenfor jordens overflate og mellom jordens og månens massesentere. Det er denne kraften jeg prøver å påvise i det vedlagte heftet. (Denne kraften er en fiktivkraft.)

Jeg har ikke funnet noe sted at denne faktoren taes i betraktning, samtidig som jeg vet at det er usikkerhet og uenighet om tidevannskraften.

 

 Men jeg mener nå det jeg mener og vil gjerne ha det liggende tilgjengelig på nettet, selv om jeg ikke klarer å uttrykke dette så klart som jeg ville.

 

 

Et forslag på en enkel forklaring om tidevannet, eller tidevannskraften. Min teori.

Jeg synes altså at forklaringene på tidevann er gale. Da tenker jeg på det man finner i lærebøker. I tillegg er det endel entusiaster (som meg selv) som har svære utledninger om dette. Ofte for omfattende til at vi klarer å sette oss inn i andres ting.

Her er min ide om tidevannskraften:

Jeg beregner hvor stor kraft som trenges for å trekke et punkt på jorden i den banen punktet faktisk går. Jorden beveger seg rundt hvert døgn, og bevegelsen forstyrres av månen som bruker 27 døgn rundt jorden. Den kraften som trenges deler jeg opp i såkalte komponenter slik at jeg finner kraften som trenges langs vannlinjen. Den andre kraften peker mot jordsenteret og gjør ikke noe for tidevannet.

Da har vi regnet ut den kraften som trenges for å unngå tidevann, for å holde vannet på plass! Men denne kraften har vi ikke, og det tillater vannet å sige i motsatt retning på grunn av det som er en fiktiv kraft. Vannet fortsetter i samme retning som det til enhver tid har, hvis det kan.

Den kraften som skulle holde vannet i ro, måtte ha forandret seg avhengig av hvor på jorden det er. Det er dette som er min lille oppdagelse, at man må regne med fiktive krefter som varierer. 

Det å skjønne dette krever  endel studering, men jeg håper man har orket å lese det og kanskje fått en anelse hva det dreier seg om.  Jeg har laget et litt mere omfattende hefte om dette som kan bestilles på mail. Dette heftet har nok noen feil, men hovedessensen er stadig tilstede.

Dette var tidevannskraften. Så må det settes inn i havbildet. Da tror jeg man må forandre forklaringene på tidevann. Jeg synes kompetente fagfolk skal gjøre dette, men vil kanskje selv gjøre et forsøk senere.

Min antagelse er.:

Tidevann kommer av at vannet i havet svinger frem og tilbake i (Atlanter-) havet i takt med jordens rotasjon.

De kreftene som holder svingningen igang er tiltrekningen fra månen og solen, og varierende sentrifugalkraft fordi jorden går rundt et felles tyngdepunkt med månen. Summen av disse kreftene svinger 4 ganger i døgnet og derfor får vi 2 lavann og 2 høyvann i døgnet.

Selve svingehastigheten frem og tilbake for vannet er ca. 12 timer slik at kraften på vannet virker i fase med vannbevegelsen og forsterker denne.

Regner man vannbevegelsen som en tsunamibølge så vil denne krysse havet på ca. 6 timer, og 12 timer frem og tilbake.

 

Alternativt kan man tenke seg at havbunnen demper all svingeeffekt, slik at vannet bare trekkes av den aktuelle kraft og og oppnår nok treghetsbevegelse til å lage tidevann. Jeg tror ikke dette er riktig, eller nok.

Ett segment av jorden som viser Atlanterhavet i tverrsnitt. Vannet med blått.

Tanker om tidevannsfunksjon.

Ja, dette er mitt forsøk på å vise ett segment av jorden idet det roterer en gang i døgnet. De fire "kakestykkene" er en og samme del av jorden som har de fire posisjoner med 6 timers mellomrom.

Starter vi der Bristol er skrevet, så er det lavvann der og da, I denne posisjonen kan vi tenke oss at en kraft begynner å trekke vannet mot Bristol, med det resultat at det etter  6 timer blir høyvann samme sted (merket med "B"). Etter enda 6 timer blir det lavvann. 

Det jeg prøver å vise er at vannet svinger frem og tilbake som i et badekar. Det er klart at 15 meter vannstand i Bristol gir et ganske stort trykk utover mot Amerikas kyster. Hvis så den vekslende tidevannskraften ligger og drar i vannretningen så har vi den lille kraften som trenges til å holde svingningen igang.

Hvis havet er 4000 meter dypt så vil en tidevannsbølge bevege seg 4200 km på 6 timer, og med   712 km/time. Altså en slags harmonisk svingning, fordi Atlanterhavet har vel omtrent den bredden.

Det kan se ut som om vannet går i to bølger som følger månen. Det er det ikke, men en frem og tilbakebevegelse.

Dette er honningspiralen.

Honning på karusell, eller vann i havet.

Hvis man har en flytende honningdråpe der det står "Honning" på ovenstående bilde, og roterer platen den ligger på så skjer ting. Hvis man ser på fra utsiden så vil honningen beskrive en sirkel, men på grunn av sentrifugalkraften vil den også sige utover så honningen beveger seg i en spiral (bane B). Sett fra platen (tilskueren står på platen) vil honningen sige nesten rett ut mot periferien (bane A). Hvis honningen er svært tyktflytene vil spirallinjene ligge svært tett, nesten på samme sirkel. Dermed vil sentrifugalkraften praktisk talt være uforandret under flere rotasjoner.

Det er dette som skjer med havvannet, kraften på det er konstant fordi det bare beveger seg ca. hundre meter (grov antagelse). Derfor vil den kraften som virker på vannet være lik den kraften som trenges for å holde vannet i ro på jord ! en (sentripetalkraft), men motsatt rettet.

Men den varierer avhengig hvor honningen legges

Hva jeg vil:

Beregne tidevannet basert på de riktige ideene (en kan prøve flere) slik at en av dem blir verifisert, og lage en tidevannsbeskrivelse som er riktig.

Med de digitale kartene som finnes og moderne beregningsprogrammer måtte dette være mulig å beregne tidevannet overalt nøyaktig.